Færre pasienter er bare en del av løsningen på fastlegekrisen

05. november 2019
Ønsker du en demonstrasjon av vår løsning?

    Løsninger som bidrar til økt samhandling med pasienten i fokus, vil lette trykket hos fastleger og bety store besparelser for helsevesenet.

    Kronikk av Jens Espeland (tidligere medisinsk sjef i Dignio)

    I EN RAPPORT fra rådgivningsfirmaet EY (Ernst & Young) som ble utgitt 1. september 2019 etter oppdrag fra Helsedirektoratet, er ett av forslagene for å sikre god kvalitet i helsetjenesten; at færre pasienter skal utgjøre et årsverk for fastlegene. Men i tillegg til å se på mengden av pasienter eller hva slags pasienter det er snakk om, bør vi også se på hvordan vi jobber.

    Rapporten viser til at mange fastleger opplever at de er i en situasjon som er uhåndterbar. Stadig flere oppgaver, eldre og sykere pasienter, ønske om økt servicegrad i befolkningen – og stadig nye krav i fastlegeforskriften er noe av bakgrunnen. Det er ikke overraskende at ti prosent vurderer å slutte.

    AVSTANDSOPPFØLGING. Velferdsteknologi løftes hyppig frem som tiltak, og ulike løsninger implementeres i mange kommuner på ulike nivåer. Et silobasert helsevesen begrenser imidlertid potensialet for helseteknologi og rammer pasientene. I EY-rapporten henvises det til velferdsteknologi og helseteknologi i hovedsak som enheter; GPS, trygghetsalarmer og smartklokker, men ikke at helseteknologi kan være helhetlige løsninger som også bidrar til samhandling som kan lette byrdene. Følgelig faller også mange muligheter bort når endringsforslagene fremmes.

    Ett slikt eksempel er løsningen Medisinsk avstandsoppfølging, som nevnes kort i rapporten blant piloter som er på gang. En rekke kommuner tar nå i bruk metodikken – i første omgang gjennom Medisineringsstøtte, hvor pasienter nå benytter elektroniske medisindispensere. Disse varsler når medisinen skal tas og sender alarm til hjemmesykepleien dersom medisinen ikke tas. Dette øker medisinetterlevelse, kvalitet og gir bedre oppfølging med mindre ressursbruk.

    EGENKONTROLL. I en utvidet versjon av Medisinsk avstandsoppfølging kan pasientene måle vitale parametere hjemme selv, som blodtrykk, vekt, temperatur og oksygenmetning. Dette, i kombinasjon med symptomrapportering, muliggjør at helsepersonell kan følge opp pasienten tett, uten å bruke mye tid.

    Dette er på full fart inn i norsk helsetjeneste: Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang en større nasjonal utredning og konsekvensanalyse, flere nasjonale prosjekter er i drift og Oslo kommune anskaffer Medisinsk avstandsoppfølging for ordinær drift.

    Hvis fastleger involveres mer når pasienter bør få digital medisineringsstøtte, kan besøk fra kommunens hjemmetjeneste for å gi medisiner, reduseres fra oppstart

    VIL LETTE TRYKKET. Løsninger som bidrar til økt samhandling med pasienten i fokus, vil lette trykket hos fastleger og bety store besparelser for helsevesenet. Rapportens fokus på at nye digitale kommunikasjonsløsninger øker presset på fastlegen, bør nyanseres.

    Resultater fra VIS-prosjektet i Oslo viste at avstandsoppfølging førte til 34 prosent færre polikliniske konsultasjoner, og pasienter opplevde høy grad av trygghet og egenmestring. Det er tid spart for travle fastleger, uten at det går på bekostning av forsvarlig oppfølging av pasientene. I tillegg vil en slik løsning gi mer detaljert helseinformasjon når pasienten kommer til legen – og muliggjøre mer hensiktsmessig tidsbruk.

    HELHET OG INVOLVERING. I dag anskaffer kommunene eller spesialisthelsetjenesten løsningen for avstandsoppfølging, uten helhetlig tenking og involvering av fastleger om deres rolle i dette økosystemet. Dette har flere steder ført til unødige forskjeller for når avstandsoppfølging tas i bruk som hensiktsmessig metodikk.

    Hvis fastleger i større grad involveres når pasienter eksempelvis bør få digital medisineringsstøtte, kan besøk fra kommunens hjemmetjeneste for å gi medisiner, reduseres fra oppstart.

    Økt etterlevelse som følge av medisineringsstøtte kan bety mindre problemer med medisinering, bedre sykdomsforløp og følgelig være avlastende for fastlegen. I andre tilfeller er fastlegen nøkkelen. For demente er det eksempelvis avgjørende at enheter som medisindispenser introduseres tidlig i sykdomsforløpet slik at de ikke blir fremmedelementer i hverdagen når sykdommen har tatt mer grep.

    SAMHANDLING. Helsedirektoratets prosjekter og utredning om fastlegers arbeidssituasjon og rolle er i gang, men går langsomt i en tid hvor mye går fort. Skal vi diskutere fastlegers arbeidshverdag, kan vi ikke bare la dagens eksisterende ordninger ligge til grunn – ei heller kan vi se på fastlegens virke isolert sett. Verktøy som kan lette fastlegers arbeidsmengde, øke samhandlingen og dra nytte av pasientens egne evner, må også med i ligningen. Fordi fastleger ofte er første kontaktpunkt for pasienter, bør de også ha en nøkkelrolle i omstillingen.

    Den digitale endringen i helsetjenesten og endret tjenestefokus hos departement, kommuner og sykehus tyder på at medisinsk avstandsoppfølging vil bli en del av helsetjenestens sørge for-ansvar. Dersom dette skal fungere godt, er fastlegene avhengig av at kommunene tar aktivt eierskap for å organisere dette i tett samhandling med fastlegene.

    Publisert i Dagens Medisin 19/2019, Kronikk og debatt-seksjonen