Simple Feed

Over halvparten av eldre er positive til at det tas i bruk teknologi som gjør at de kan følges opp hjemmefra hvis de blir syke, viser en ny undersøkelse. Samtidig viser undersøkelsen at kun to av ti vil foretrekke å bli fulgt opp med digital hjemmeoppfølging. Det handler om manglende kunnskap, tror Dignio og Atea.

I undersøkelsen fra Norstat som er gjort blant eldre over 65 år oppgir 56 prosent at de er positive til at det tas i bruk teknologi som gjør at man kan følges opp hjemmefra dersom man er syk. Langt færre, kun 19 prosent, vil foretrekke å i størst mulig grad følges opp digitalt hjemmefra dersom de selv ble syke. Blant de som allerede er kronisk syke er det kun 10 prosent som vil foretrekke å følges opp digitalt hjemmefra.

– Teknologi i helsetjenesten er helt avgjørende om vi i framtiden skal gi best mulig hjelp til en stadig eldre befolkning. Kombinasjonen mellom menneskelig oppfølging og teknologi er essensielt for å kunne frigjøre tid til mer pasientkontakt. Det finnes mange gode eksempler på eldre som ved hjelp av teknologi mestrer sin egen livssituasjon og kan bo hjemme lengre – det er disse gode historiene som må opp og frem, sier Michael Jacobs, administrerende direktør i IT-selskapet Atea Norge.

Lars Dahle, daglig leder i helseteknologiselskapet Dignio, syntes det er bra at eldre er positive til å ta i bruk teknologi, men tror tallene kunne vært høyere om gevinstene hadde blitt mer kjente.

– Tidligere undersøkelser viser at pasienter med digital hjemmeoppfølging opplever økt trygghet, mestring og kunnskap om egen sykdom. Jeg blir usikker på om gevinstene er godt nok kjent hos eldre når jeg ser disse tallene. Det kan virke som at resultatene blir liggende gjemt i faglige rapporter og ikke når ut til vanlige folk, sier Lars Dahle, daglig leder i Dignio.

Egen kompetanse oppleves som hinder

Med digital hjemmeoppfølging får pasienter tilgang til en app på et nettbrett eller på smarttelefon, og kan rapportere symptomer og målinger gjennom spørreskjema eller integrerte måleapparater. Når pasientene blir spurt om hva de ser på som barrierer til digital hjemmeoppfølging, så oppgir en tredjedel at de ikke ser noen barrierer. Dahle er mer bekymret over at like mange trekker frem egen teknologikompetanse som største hinder.

– Det er synd om mange er usikre på om egen kompetanse strekker til. Vi har levert digital hjemmeoppfølging til kommuner og sykehus i nesten ti år, og brukervennlighet er noe av det aller viktigste for oss. Vår eldste pasient er godt over 90 år, sier Dahle.

Kunnskap er makt

Undersøkelsen viser at over halvparten tror at mer fortløpende kunnskap om sin egen helsesituasjon kan gjøre en bedre i stand til å håndtere den. Administrerende direktør i Atea, Michael Jacobs, er ikke overrasket:

– Kunnskap er makt, også når det kommer til egen helse. Vi må øke kunnskapsnivået ikke bare blant brukere og pasienter, men også blant Norges befolkning. Ved hjelp av tjenester som digital hjemmeoppfølging i helsesektoren vil man enklere og raskere kunne få kunnskap om sin egen helsesituasjon, sier Jacobs.

Store helsemessige og økonomiske gevinster å hente

En studie fra Oslo viser at innføring av digital hjemmeopfølging fører til en reduksjon i innleggelser, legevaktbesøk og liggedager på sykehus. Innleggelser ble redusert med 32 prosent etter 4-6 måneder. De økonomiske besparelsene var også betydelige, med en reduksjon på kr. 73.000 per bruker per år.

I april fikk Helsedirektoratet og E-helsedirektoratet et tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet hvor direktoratene blir bedt om «å bidra med nødvendig veiledning og tilrettelegging for å hurtig øke bruken av digital hjemmeoppfølging og nettbasert behandling». Også de regionale helseforetakene har fått beskjed om å ta i bruk digital hjemmeoppfølging.

– Pasientenes tilbakemeldinger er positive, og myndighetene sier selv at digital hjemmeoppfølging vil gi bedre ressursbruk og smittevern, og at det vil gagne både pasienter og ansatte. Vi må ha to tanker i hodet samtidig – både fremdrift i omstillingen og å forberede potensielle brukere bedre – både når det kommer til kunnskap og til kompetanse, avslutter Dahle.

3. juli kunne Forskningsrådet avsløre hvem som fikk midler av deres Covid-19 hasteutlysning som kom i april. En ny digital poliklinikk skal nå se dagens lys med helseteknologiselskapet Dignio som prosjektansvarlig.

Det er i underkant av åtte millioner som tildeles prosjektet hvor Dignio har fått med seg både Intervensjonssenteret ved Oslo Universitetssykehus, Kreftavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Kreftforeningen og C3 Center for Connected Care. Daglig leder, Lars Christian Dahle, tror timingen er helt riktig.

– Er det noe korona har lært oss, så er det at det er mulig å bruke teknologi i helsesektoren når viljen er der. Det kan bidra til gevinster både for pasientene og for helsevesenet, og det er det vi ønsker å se nærmere på med dette forskningsprosjektet.

Lars Christian Dahle

Dignio leverer løsninger for digital hjemmeoppfølging, hvor pasienter får tilgang til et nettbrett og eventuelt tilpasset måleutstyr, og kan via en app rapportere inn verdier og symptomer. Helsepersonell sitter i en egen plattform og ved avvik i verdiene kan de gi råd eller iverksette tiltak. Det er også mulig med chat og videokonsultasjon.

– Med korona er digital hjemmeoppfølging mer relevant enn noen gang. Vi gjør dette sammen med solide partnere, og håper prosjektet kan bidra til å endre noen arbeidsprosesser i sykehussektoren. Dette prosjektet er også i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan om å skape det utadvendte sykehus, sier Dahle.

Hjerteopererte og kreftpasienter

Forskningsprosjektet tar for seg to pasientgrupper ved to ulike sykehus. Ved Kreftavdelingen ved UNN vil pasienter med kreft følges over lengre tid. Ved OUS vil pasienter som har gjennomgått hjerteoperasjoner følges i en kortere periode. Erik Fosse, avdelingsleder ved Intervensjonssenteret.

– Målet for prosjektet er at pasienter som er behandlet for blant annet hjertesykdom kan overvåkes og følges opp hjemme på samme måte som i sykehuset. På sikt vil løsningen redusere behovet for at pasienten må komme til sykehuset for kontroll. Målet er at pasientene får en trygg oppfølging både av sykehus og kommunehelsetjeneste, og at de to tjenestene samhandler til pasientens beste.

Prosjektet har som mål å definere ny metodikk for digital hjemmeoppfølging av polikliniske pasienter, samt videreutvikle plattformen slik at den understøtter denne metodikken. Basert på dette, skal prosjektet undersøke om pasientene oppnår redusert smitterisiko og opplever økt medvirkning og trygghet i en pandemi. Gevinstene for helsetjenesten forventes blant annet å være bedre evne til å prioritere knappe ressurser i en presset situasjon. Sykehuspartner og DIPS skal også være tett på prosjektet for å bidra til at dette kan bli en integrert del av eksisterende og nye systemer.

Kreftforeningen er svært fornøyd med at dette prosjektet fikk tilslag.

– Vi vet at pasienter og pårørende sin livskvalitet bedres ved å ta i bruk ny teknologi. Opplevelsen av økt mestring og kontroll øker betydelig når pasienten selv imellom behandlingene kan foreta enkle målinger. Det øker tryggheten og reduserer behovet for å reise langt inn til sykehuset når det ikke var nødvendig. På denne måten kan vi større grad finne gode individuelle løsninger tilpasset den enkelte, sikre best mulig effekt av behandlingen og frigi verdifull tid for både pasient og helsetjenesten.Prosjektet skal starte opp høsten 2020 og har en varighet på to år.